At temperatur og nedbørsmengde påvirker strømprisen er nok ikke overraskende. At prisene på kull, dollar- og eurokursen og Co2-prisene også har noe å si for strømprisen, er kanskje ikke like innlysende.
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel; altså hvor mye som produseres, og hvor mye som forbrukes.
En kald vinter fører ofte til at vi bruker mye strøm. Er det også lite vind og nedbør, synker samtidig kraftproduksjonen. En slik kombinasjon av høyt forbruk og lav produksjon kan føre til økte strømpriser.
Strømprisene i Norge bestemmes på det nordiske/nordeuropeiske kraftmarkedet. Norge har ikke et eget kraftmarked, men er en del av et større marked bestående av Norge, Sverige, Finland, Danmark og de baltiske landene. I tillegg er Norge direkte eller indirekte integrert med land som Tyskland, Polen og Nederland.
Kjøp og salg av strøm foregår ved at alle strømprodusenter varsler hvor mye de planlegger å produsere, mens sluttbrukerselskapene melder hvor mye strøm de trenger. Strømprisen fastsettes etter tilbud og etterspørsel på strømbørsen NordPool, hvor alle handler med alle.
Det nordiske kraftmarkedet består hovedsakelig av vannkraft, og prisene styres dermed av nedbørsmengde. Mye nedbør betyr økt kraftproduksjon, noe som igjen fører til et overskudd som driver prisene ned. I motsatt fall får vi får lite strøm, noe som driver prisene oppover da vi må importere fra Europa.
Temperaturforholdene i Norden spiller også en stor rolle for strømprisene. Jo kaldere det er om vinteren, desto mer øker forbruket. Økt forbruk presser opp prisen, mens høye temperaturer presser ned prisen.
De nordiske landene er tett koblet til resten av kontinentet, og det nordiske kraftmarkedet blir i stor grad påvirket av det som skjer i Europa. Vi sender strøm til f.eks. Tyskland, Russland og Polen. Markedsbevegelser i Europa vil dermed påvirke strømprisene i Norden. Vi importerer også kraft for å regulere nordiske vannkraftverk.
For eksempel, aktører på kraftmarkedet kjøper strøm i Tyskland om natten – ettersom strømmen er vesentlig dyrere der på dagtid. I Norden er det mulig å kjøpe kraft ganske billig på dagtid. Kraftmarkedaktørene sender derfor tysk strøm nordover om natten, og nordisk strøm sørover på dagtid. I perioder med mye nedbør sendes det ut mye kraft døgnet rundt, mens det importeres mye kraft døgnet rundt i tørre perioder.
Samfunnsøkonomien på verdensbasis har derfor innvirkning på nordiske strømpriser. For eksempel, tyske kullkraftverk er avhengige av å kjøpe inn kull. Råstoffet er dermed ikke “gratis” på samme måte som nordisk vind- og vannkraft. Kullkraftverkene i Europa stopper opp dersom kullprisen blir altfor høy, noe som skaper etterspørsel på strøm. Det vil igjen drive opp prisene på kraftbørsen.
NVE har anslått at strømforbruket i Norge kommer til å øke fra 139 TWh til 158 TWh over de neste fem årene. Dersom dette blir riktig, vil forbruksveksten være den største blant de nordiske landene. Årsaken til dette er blant annet industriutbygging og elektrifisering av datasentre og olje- og gassektor.
“Det er tydelig at det vil være behov for mer kraftproduksjon for å nå de målene som er satt for elektrifisering og etablering av ny industri i Norge”, forklarer konserndirektør Gunnar Løvås. Han legger til at kraftproduksjonen likevel kommer til å øke mer enn i dag. Blant annet vil ny vindkraft i Sverige bidra til å balansere nordiske strømpriser.